Før vi reiste til Thailand snakte jeg og min mann om at det hadde vært herlig å få reise på en liten utflukt mens vi var der, uten ungene. Og snill som svigermor er, sa hun at hun kunne passe ungene så vi kunne få reise. Vi visste ikke hva eller hvor vi ville, så svigermor og samboeren anbefalte Riwer Kwai.
Og for et eventyr det var!
Det kan nesten ikke beskrives med ord. Den beste beskrivelsen jeg kan komme med er
"alt det beste av Thailand på et døgn"
Turen startet med at vi ble hentet av en minibuss, og det var bare oss og et annet par som var med.
Derfra kjørte vi til Thailands første og største "floating market". For å komme oss til markedet kjørte vi i "long boat" i mange smale kanaler.
Markedet var akuratt som du ser på tv og på postkort.
"Long boats" som kjørte i kø overalt, hvor du kunne kjøpe alt fra øl, krydder og mye forskjellig mat til "gucci" vesker og thailand souvenirer.
Etter markedet kjørte vi videre til selveste "riwer kwai". Jeg hadde ikke hørt om denne broa før vi kom til Thailand, men det er ei bru som er i forbindelse med en jernbaneskinne som ble laget mellom Burma og Thailand i andre verdenskrig. Den ble kalt "Dødens jernbane". Det er en grusom historie bak denne jernbaneskinnen. Det blir antatt at 117 tusen menn mistet livet på 16 måneder under konstruksjonen av skinnen.
Så det var veldig spesielt å besøke denne plassen og bruen.
Når vi skulle gå fra et krigsmuseum til bruen, ser vi dette herlige, skjønne dyret ligge på en platting sammen med en mann.
Da er det jo helt umulig å bare gå forbi.
Det viste seg at det var "reklame" for en dyrepark i nærheten, og for 100 bath (ca 19 kr) kunne du få holde leopard babyen og mate den med tutteflaske *sukk*
Det sto at pengene gikk til mat og medisin til dyrene i dyreparken, og vi forhørte oss med guiden vår om det stemte, og han sa ja, så da måtte vi jo bare...
For en fantastisk opplevelse! <3
Leoparden lå helt rolig og bare nøt melken, og la di store labbene sine godt rundt armen min.
Hadde lyst til å pakke den med meg hjem i kofferten, den smeltet hjertet mitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar